- belt
- belt
1. noun
1) (a long (narrow) piece of leather, cloth etc worn round the waist: a trouser-belt; He tightened his belt.) belte, livreim2) (a similar object used to set wheels in motion: the belt of a vacuum-cleaner.) (driv)reim, belte3) (a zone of country etc: a belt of trees; an industrial belt.) belte, sone2. verb1) (to fasten with a belt: He belted his trousers on.) spenne på, feste med belte2) (to strike (with or without a belt): He belted the disobedient dog.) denge, slå med belte•- beltedbelte--------reimIsubst. \/belt\/1) belte, magebelte, livrem2) (mekanikk) belte, (driv)rem, bånd3) (dekorasjon) belte, bånd, bred stripe• Andrew has a black belt in karate4) kraftig slag, slag med belte, slag med rem5) (geografi) belte, sone, distrikt• we are lucky to live in a green beltvi er heldige som bor i et område med mye vegetasjon6) (militærvesen) patronbelte7) (militærvesen) armeringsplater rundt et krigsskipa belt round the ear en ørefikhit below the belt slå under beltestedet (overført) angripe på ureal måteunder one's belt i magen• when he has a couple of drinks under his beltnår han har fått i seg et par drinker bak seg• he has a couple of world records under his belthan har et par verdensrekorder bak segIIverb \/belt\/1) utstyre(s) med belte, feste(s) med belte2) pryle (med rem)3) slå hardt4) (slang) løpe fort, styrte5) (slang, amer.) helle i seg, drikke (for mye)6) (historisk) omgjordebelt along suse avstedbelted cruiser armert panserkrysserbelt out something (hverdagslig) belje, forklaring: synge\/spille noe høyt og bråketebelt together bunte sammenbelt up (hverdagslig) feste bilbeltet (hverdagslig) holde kjefttighten one's belt (overført) stramme inn livremmen, bruke mindre penger
English-Norwegian dictionary. 2013.